Av Ulla Oppermann Blankholm / Illustrasjon: Jens-Andreas D. Elkjær
Ditt umiddelbare ønske er ganske enkelt: Du vil gjerne støtte din nærmeste med hørselstap på best mulig måte. Du har forsøkt, men blir ofte frustrert i stedet. Du vil kanskje gå på en stor fest og drikke rødvin og kose deg sammen med mannen din, som foretrekker små fester fordi det er lettere å forholde seg til færre personer med hørselstapet hans.
– Bak enhver utfordring eller frustrasjon ligger en uoppfylt drøm. Det handler om å legge den konkrete frustrasjonen på hylla et øyeblikk og se forbi den. Hva drømmer du om? Ok, du drømmer om å sitte og drikke rødvin sammen med vennene dine. Det kan du fortsatt, bare ikke sammen med 50 personer, men heller 15, sier Henriette Bisgaard og legger til:
– Og er det viktigste for deg å gå i selskapet, eller er det viktigste for deg å gå dit sammen med mannen din? Du kan velge å gå dit alene, eller du og mannen din kan gå i mindre selskaper, og på den måten prøver vi å få drømmen til å gå i oppfyllelse.
Det sier Henriette Bisgaard, som jobber med positiv psykologi og styrkebasert ledelse i bedriften Styrkeriget. Hun er også nær pårørende til en med hørselstap og er utdannet tegnspråktolk, og hun vet alt om frustrasjonene som kan oppstå når ting ikke er som de pleier.
– Det gjør en enorm forskjell for folks trivsel når de slutter å fokusere på alt som ikke fungerer. Det gir god livskvalitet når alt fungerer, forteller hun.
Henriette Bisgaard, stifter av Styrkeriget
Henriette Bisgaard er en stor forkjemper for å fokusere på hva som fungerer og er bra, og ikke så mye på feil og hva som ikke fungerer – som er tankegangen bak positiv psykologi. Hun erkjenner at det er lettere sagt enn gjort, men at øvelse gjør mester.
– Se på det som gullgraverarbeid på et sted hvor det er vanskelig å finne gullklumper når du er uerfaren og langt unna gullåren. Det er hardt arbeid, og til å begynne med finner du bare bittesmå gullbiter. Dette må du huske å feire, for selv de minste gullbitene sender deg i riktig retning. Etter hvert som du øver deg, blir du flinkere til å få øye på gullbitene og vil nærme deg hovedgullåren, sier hun.
Du har selvfølgelig lov til å bli litt frustrert av og til når ting ikke går som de skal, men grunnsteinen i den styrkebaserte tilnærmingen er ifølge henne at begge etter å ha snakket om sine frustrasjoner, skal gå styrket ut av samtalen.
Hun mener at man i utgangspunktet alltid bør støtte hverandre i et forhold, uansett om det er hørselstap involvert eller ikke.
– Som pårørende til en med hørselstap kan det være veldig vanskelig å støtte vedkommende dersom støtten ikke er gjensidig. Dere må bli enige om å støtte hverandre, ellers blir det gnisninger. Har du hørselstap er det like viktig at du støtter den pårørende og for eksempel forteller hvor takknemlig du er for det hun eller han gjør for deg. Da får den pårørende også ny energi. Det er veldig viktig for samspillet, sier Henriette Bisgaard, og utdyper:
– Det er også bedre for likeverdigheten i parforholdet, for hvis jeg som pårørende hele tiden skal fortelle deg hvor dyktig du er som bruker av høreapparat, så blir maktforholdet skjevt.
Hun råder parene til å inngå en slags kontrakt om å tenke positivt, og at de begge forteller hva de er takknemlige for at den andre gjør.
Større gevinst for personer med hørselstap
Henriette Bisgaard jobber med mange forskjellige mennesker i bedriften sin, der folk med hørselstap bare utgjør en liten gruppe. Hun har oppdaget at praten om positiv psykologi påvirker de med hørselstap på en litt annen måte enn andre.
– Nå snakker jeg selvfølgelig bare ut fra erfaringen jeg har fra dem jeg har møtt personlig, men gevinsten ved å fokusere på det positive er enda større, fordi samfunnet rundt dem konsentrerer seg om å optimalisere eller fikse det som ikke fungerer. Det fokuseres gjerne på mangler – hva er det du ikke kan? Da kan du som pårørende og den med hørselstapet glemme å få øye på de positive tingene, sier Henriette Bisgaard og tilføyer at du må huske at vi lever i en kultur som fokuserer på feil, og som vi er skolert i fra vi er barn.
Hun mener det kan være noe så enkelt som å fortelle hverandre tre gode ting fra dagen som har vært. Hva har vært bra? Det hjelper hjernen til å ha et mer positivt fokus. I tillegg trekker hun frem begrepet audisme, som spesielt brukes blant de døve.
– Det handler om at du blir diskriminert hvis du har et hørselstap, og det skjer mange steder i samfunnet. Som pårørende bør du være oppmerksom på om du utsetter din nærmeste for audisme. Hvis din nærmeste med hørselstap nettopp har spurt om det du og venninnen din snakket om, og du sier at det ikke var så viktig fordi du ikke orker å forklare det, utsetter du mannen din for audisme, sier Henriette Bisgaard og legger til:
– Det er et begrep som vekker gjenklang hos mange pårørende, fordi de ser at dette er noe de gjør ubevisst. Du har jo ingen intensjoner om å skade den andre, men i praksis er det det du gjør. Det er derfor viktig at du trener på å være i den andres sko.
I tillegg understreker hun at det er viktig å snakke sammen om hva som fungerer. Det kan for eksempel være irriterende hvis den pårørende blir for overbeskyttende. Dette må dere huske å snakke om – det kan bidra til større likeverdighet mellom dere – og få ting til å fungere slik dere ønsker. Akkurat som med drømmene.
Les også blogginnlegget vårt: Dropp urealistiske forventninger til din partners nye høreapparater
Gjenopprett kontakten med den tapte drømmen
Se på det som en styrke når du støter på frustrasjoner: De er i virkeligheten et uttrykk for at du ønsker at forholdet skal fungere. Det er noe som står på spill for deg.
Erkjenn at du er frustrert. Det er helt greit.
Verdsett: Hva står på spill som du verdsetter? For eksempel å kunne kose seg sammen med gode venner, slik dere gjorde tidligere – og fortell om frustrasjonen.
Undersøk: Hvordan kan du/dere oppnå den følelsen/opplevelsen igjen? Sammen kan dere utforske hvordan dere finner frem til den skjulte drømmen og oppnår den samme følelsen, kanskje på en ny måte..
