Bloggen din om hørsel

Kollegaene mine vet godt at de må se på meg når de snakker

Få Gitte Nielsens oppskrift på et godt arbeidsliv med hørselstap.

hørselstap,arbeidsliv,kollega,åpenhet,høreapparat,beste råd,sosial
12-17-2019

Av Pia Melander Guilbert • Foto Jens Bangsbo

 

Forståelsesfulle kollegaer kombinert med egen åpenhet, er Gitte Nielsens oppskrift på et godt arbeidsliv med hørselstap. Når Gitte Nielsens kollegaer skal si noe til henne, vet de godt at de først må få øyekontakt, og at de må se på henne mens de snakker.

- På et tidspunkt var jeg sykemeldt i seks uker. Da jeg kom tilbake hadde det startet nye kollegaer på avdelingen min, og de visste det allerede, forteller Gitte Nielsen, som er født med nedsatt hørsel, antageligvis fordi hun fikk for lite oksygen under fødselen.

 

Om Gitte Nielsen

  •  54 år
  •  Teamleder i kundeservice hos GN Hearing Danmark
  •  Født med nedsat hørelse og bruger høreapparater.

 

Man kan ikke se Gitte Nielsens høreapparater fordi frisyren hennes går ned over ørene, men hun har alltid vært veldig åpen om hørselstapet. Sammen med kollegaenes forståelse, er nettopp dette hennes oppskrift på et godt arbeidsliv med hørselstap.

- Min største utfordring er når det er mange mennesker rundt meg. Jeg orker ikke sitte i kantina og spise, for det er virkelig mye støy der, og det er det mange av mine normalthørende kollegaer som også synes. Derfor setter vi oss ute ved et bord på kaféområdet.

Når det er for mye støy i sosiale sammenhenger, kan Gitte Nielsen godt finne på å trekke seg tilbake:

- Ingenting er verre enn å sitte og prøve å konsentrere seg om en samtale hvor du allikevel må gjette deg til halvparten.

 

Gittes beste råd for et godt arbeidsliv med hørselstap: "Vær åpen om hva du har behov for. Følg med på det som kommer av ny teknologi, f.eks. ved å følge ulike bedrifter som produserer høreapparater på Facebook."

 

Jeg vet hvordan det er

Det er 34 år siden Gitte Nielsen ble ansatt i GN Hearing Danmark, og hun ser det som et stort privilegium både å kunne hjelpe andre høreapparatbrukere og arbeide med hørselstap, noe hun er svært opptatt av.

"Når folk ringer inn og er helt fra seg fordi de ikke får høreapparatene til å virke, forstår jeg akkurat hvordan de har det. Som normalthørende tenker man nok ikke så mye over at det er vanvittig vanskelig å ikke ha høreapparatet når det er til reparasjon. Når høreapparatene mine er til reparasjon, kan jeg like godt sykemelde meg. Man er så avhengig av at de virker.

Når Gitte Nielsen har problemer med høreapparatene, får hun som regel rask hjelp av en kollega. Hun ser det som et stort pluss at hun gjennom jobben automatisk blir oppdatert om ny teknologi på markedet.

- Det har skjedd en utrolig utvikling. Mine første høreapparater hang i en pose som ble festet til undertrøya, og så var det noen ledninger som gikk opp til ørene. I dag bruker jeg apparater bak øret som jeg kan koble til iPhonen min.

 

Har arbeidet med alle deler av høreapparatet

Gitte Nielsen har selv vært med på å produsere høreapparater, støpt skaller, montert elektronikk, gjort kvalitetskontroll og lært opp personale.

- Under en julelunsj møtte jeg den teknikeren som tok avtrykk av mine aller første høreapparater på Gentofte sykehus. Han ble kalt Ole Oppfinner, fordi han var en sånn oppfinnertype. Det var ham som startet produksjonen av i-øret-apparater i daværende Danavox, som siden ble oppkjøpt av GN. Jeg synes at det var et skikkelig spennende prosjekt, og jeg begynte å ringe han jevnlig for å høre om jeg ikke kunne få jobbe hos ham. Til sist tror jeg at han ble lei av meg og ga etter, forteller hun.

Les mer

Share: